Mange av oss har en ting i skuffen som har vært med i en krig: en medalje etter bestefar, et brev fra fronten, en uniformsknapp funnet i hagen. Noen blir samlere. Denne guiden handler om å samle med omtanke, slik at gjenstandene og historiene deres er i bedre stand når du gir dem videre enn da du fikk dem.
Fem regler
- Historien først. En gjenstand uten historie er bare metall og stoff.
- Aldri ammunisjon. Finner du ammunisjon eller sprengstoff, rør det ikke og ring politiet.
- Aldri fra graver og vrak. Kjøp ikke gjenstander som kan komme fra krigsgraver eller ulovlige utgravninger.
- Ikke reparer selv. Spør en konservator før du renser eller reparerer.
- Skriv alt ned. Katalogiser samlingen mens du husker detaljene.
Hva folk samler på
Militærhistoriske samlinger er like ulike som samlerne. Noen samler uniformer og utstyr fra én avdeling, andre medaljer, merker, hjelmer eller feltflasker. Mange samler papir: brev, soldatbøker, kart, fotografier og propaganda fra begge sider. Andre går lenger tilbake og samler krutthorn, sverd eller gamle trykk. Om krutthorn har jeg skrevet en egen artikkel: Krutthorn: historie og samling.
Et godt råd er å avgrense. En samling med et tydelig tema, for eksempel én periode, én avdeling eller én landsdel, blir mer interessant og lettere å dokumentere enn en tilfeldig blanding.
Proveniens: gjenstandens historie
Proveniens betyr gjenstandens historie: hvem som eide den, hvor den har vært og hvordan den kom til deg. For en samler er det den viktigste delen av gjenstanden. En medalje med navn, tildelingsdokument og fotografi av mottakeren forteller en historie. Den samme medaljen alene er nesten stum.
- Spør selgeren om alt: hvor gjenstanden kommer fra, hvem som eide den og hva som finnes av papirer.
- Ta vare på konvolutter, lapper og kvitteringer som følger med.
- Arver du noe, snakk med de eldste i familien mens du kan.
Lov og etikk
Våpen og ammunisjon
Våpen er strengt regulert i Norge, og også gamle eller deaktiverte våpen kan være omfattet av regelverket. Før du kjøper, arver eller selger et våpen, bør du ta kontakt med politiet og få rede på hva som gjelder. Ammunisjon og sprengstoff skal du aldri samle på. Finner du noe, la det ligge og ring politiet.
Funn, graver og vrak
Gjenstander fra krigsgraver, skipsvrak og flyvrak er ikke samleobjekter. Mange slike steder er vernet, og vrak der mennesker omkom, er krigsgraver. Har du funnet noe i terrenget, kontakt kulturminnemyndighetene i fylkeskommunen eller det lokale museet. De kan også hjelpe deg å finne ut hva du har funnet.
Symboler og verdighet
Noen gjenstander fra andre verdenskrig bærer symboler fra det nazistiske regimet. Det krever omtanke: Hvordan oppbevarer og viser du dem, og for hvem? Mange samlere velger å ikke stille dem ut i det hele tatt. Husk også at personlige gjenstander, som medaljer og brev med navn, kan bety mye for etterkommere. Det er god skikk å la familien få vite om dem.
Forfalskninger
Der det er penger, er det forfalskninger. Uniformer, merker, hjelmer og medaljer kopieres i stor stil, og ekte gjenstander blir «oppgradert» med falske merker. Kjøp fra kjente selgere med returrett, sammenlign med museumseksemplarer og oppslagsverk, og vær skeptisk til gode historier uten papirer. Les mer i innføringen om stålhjelmer, der forfalskninger er et stort tema.
Oppbevaring etter materiale
Det viktigste for nesten alle gjenstander er et stabilt klima: jevn temperatur, moderat luftfuktighet og lite lys. Kjeller og loft er de verste stedene i huset. Et skap i en innvendig vegg i et oppvarmet rom er ofte det beste.
Metall
Stål og jern ruster i fuktig luft. Hold gjenstandene tørre og håndter dem med rene hansker. Unngå slipepapir og sterke rensemidler, som fjerner originale overflater for alltid.
Tekstil
Uniformer tåler dårlig lys, skadedyr og å henge på tynne kleshengere i årevis. Legg dem flatt med syrefritt silkepapir i brettene, eller bruk polstrede hengere. Se etter møll jevnlig.
Lær
Lær tørker ut og sprekker i varme og blir mugne i fukt. Unngå husholdningsprodukter som lærfett uten å ha spurt en konservator først.
Papir og fotografier
Bruk syrefrie mapper og esker, fjern binders og gummistrikker, og skann eller fotografer dokumentene. Da kan du lese dem uten å slite på originalene.
Katalogiser samlingen
Museer gir hver gjenstand et nummer og et registreringskort. Gjør det samme hjemme. Det er derfor denne bloggen er bygd som et arkiv med katalognumre: Systemet gjør det mulig å finne tilbake, og det sikrer at historien følger gjenstanden.
Et enkelt registreringskort
- Nummer: et løpenummer, gjerne med en kode for gruppen, for eksempel UNI 012.
- Beskrivelse: hva det er, materiale, mål og merking.
- Periode og opphav: det du vet, og hvordan du vet det.
- Proveniens: tidligere eiere, kjøp, arv, dokumenter.
- Tilstand: skader og eventuelle reparasjoner.
- Foto: forside, bakside og detaljer.
Hvor du lærer mer
- Museene. Konservatorer og magasinforvaltere svarer ofte gjerne på spørsmål, særlig hvis du har gjort hjemmeleksen først.
- DigitaltMuseum. Tusenvis av gjenstander fra norske museer er fotografert og beskrevet der. Ypperlig for sammenligning.
- Samlerforeninger og historielag. Her finner du folk som har studert det samme i årevis.
- Bøker. Gode oppslagsverk er verdt prisen. Se også leselisten ti bøker om norsk militærhistorie for den historiske bakgrunnen.
Når samlingen skal videre
Ingen samling varer evig hos én eier. Tenk gjennom i god tid hva som skal skje med den. Museer tar imot gaver, men bare gjenstander som passer i samlingene deres og som har god dokumentasjon. Ta kontakt før du møter opp med esker. Er samlingen din godt katalogisert, er sjansen mye større for at den blir tatt vare på. Og har du gjenstander med navn, er det ofte en familie et sted som vil sette stor pris på å få dem.