Få gjenstander fra 1900-tallets kriger er så gjenkjennelige som den tyske stålhjelmen. Den står i montrene på nesten alle krigsmuseer i Europa, og den dukker jevnlig opp på loft, i dødsbo og på auksjoner. Nettopp derfor er den også en av de mest forfalskede gjenstandene på markedet. Her er en nøktern innføring for deg som vurderer å begynne å samle. Jeg viser bevisst ingen merker eller symboler fra perioden.
Fra lue til stål
Da første verdenskrig gikk over i skyttergraver, ble det klart at granatsplinter ga svært mange hodeskader. Flere land utviklet stålhjelmer i 1915 og 1916. Den tyske modellen ble tatt i bruk i 1916 og fikk en karakteristisk form med dyp nakkeskjerm som skulle beskytte mer av hodet enn de britiske og franske hjelmene.
Formen ble justert gjennom krigen og i mellomkrigstiden. Senere modeller ble lettere og mindre, og under andre verdenskrig ble produksjonen forenklet flere ganger for å spare tid og materialer.
Slik skiller du modellene
Samlere omtaler modellene etter årstallet de ble innført. Noen kjennetegn er gode å kjenne:
- Modellene fra første verdenskrig har bred, utstikkende skjerm og store tapper på sidene, som også fungerte som ventiler.
- Modellen fra 1935 er mindre og har en innbrettet kant langs hele randen og egne innsatte ventilringer.
- Modellen fra 1940 ligner, men ventilhullene er presset rett i stålet.
- Modellen fra 1942 har ikke innbrettet kant. Randen er rå og litt utoverbøyd, fordi et arbeidstrinn ble fjernet.
Se også på foret, hakeremmen og stemplene på innsiden. Størrelse og produsent er ofte stemplet i stålet, og foret i lær skal ha slitasje som passer med resten av hjelmen.
En norsk etterkrigshistorie
Etter 1945 ble store mengder tysk materiell overtatt i Norge, og hjelmer av tysk modell ble brukt i norsk tjeneste i årene etter krigen, ofte ommalt. Mange hjelmer som finnes i norske hjem i dag, har derfor en norsk historie som er minst like interessant som den tyske. Ikke fjern ommaling eller norske merker for å «tilbakeføre» hjelmen. Da sletter du nettopp den delen av historien som gjør den unik.
Forfalskninger og «oppgraderinger»
Prisene har gjort det lønnsomt å forfalske. Det vanligste er ikke helt nye hjelmer, men ekte hjelmer som er malt om, kunstig eldet eller har fått merker i ettertid for å bli mer verdt. Noen råd:
- Kjøp fra selgere med navn, adresse og returrett.
- Sammenlign med eksemplarer i museer og i solide oppslagsverk.
- Se etter slitasje som henger sammen: maling, rust og foret skal ha levd det samme livet.
- Vær skeptisk til gode historier uten dokumentasjon, særlig når prisen er høy.
Etikk først
En hjelm ble båret av et menneske, ofte en ung mann i en krig han ikke valgte selv. Mange hjelmer på markedet er hentet fra slagmarker, og noen fra steder der soldater fortsatt ligger. Kjøp aldri gjenstander som kan stamme fra krigsgraver, vrak eller ulovlige utgravninger. Slike funn er vernet i mange land, og i Norge bør du kontakte kulturminnemyndighetene eller politiet hvis du er i tvil.
Noen hjelmer bærer emblemer fra det nazistiske regimet. Dem viser jeg ikke her. Mange auksjonssider har egne regler for slike gjenstander, og som samler bør du tenke over hvordan og for hvem du viser dem fram.
Oppbevaring
Stål ruster i fuktig luft, og lær tørker ut i varme. Oppbevar hjelmen tørt og jevnt, verken i kjeller eller på kaldt loft, og unngå sterke rensemidler. Rustfjerning med slipepapir ødelegger originalmalingen for alltid. Er hjelmen i dårlig stand, snakk med en konservator før du gjør noe. Les mer om dette i guiden Samle og ta vare på militærhistoriske gjenstander, og se gjerne hvordan et eldre samleobjekt behandles i artikkelen om krutthorn.