Hver 17. mai står jeg ved ruten og venter på at det første korpset skal svinge rundt hjørnet. Det er lett å glemme at mye av den tradisjonen begynte i kasernegården. Militærmusikken er en av de eldste og mest levende delene av norsk forsvarshistorie, og den er langt mer enn marsjer.
Signaler før radioen
Lenge før radio og telefon måtte ordrer nå fram gjennom kruttrøyk og larm. Trommer, piper og horn ga signaler som soldatene lærte utenat: å samles, å rykke fram, å trekke seg tilbake. I leiren markerte signalene døgnet, fra vekking om morgenen til tapto om kvelden. Ordet tapto kommer trolig fra nederlandsk og har med å stenge skjenkekranen for kvelden å gjøre.
Tamburene og hornblåserne var ofte unge, og de hadde en viktig og farlig jobb. Et signal som ble misforstått, kunne få store følger.
Fra feltmusikk til harmoniorkester
Gjennom 1800-tallet kom nye messinginstrumenter med ventiler, og de militære musikkorpsene utviklet seg til fullverdige blåseorkestre. De spilte marsjer ved parader, men også konserter, dans og arrangementer av opera og klassisk musikk. I mange norske byer var militærkorpset lenge det eneste faste orkesteret.
Militærmusikerne fikk stor betydning for musikklivet ellers. Mange ble lærere og dirigenter, og de var med på å bygge opp den sivile korpsbevegelsen som i dag samler titusenvis av barn og voksne over hele landet.
Korpsene og byene
Militærkorpsene har hørt hjemme i garnisonsbyene: Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Horten, Harstad og flere. Antallet korps og organiseringen har endret seg mange ganger, og Forsvaret har i dag profesjonelle musikkorps i flere landsdeler. Hans Majestet Kongens Garde har i tillegg sin egen musikk- og drilltropp, kjent fra vaktparader og internasjonale tattoo-arrangementer.
Marsjene
Norske marsjer har ofte navn etter steder og avdelinger. Den mest kjente er kanskje Valdres av Johannes Hanssen, som selv var militærmusiker. Mange marsjer er skrevet av musikere i korpsene, og de forteller noe om avdelingene de ble skrevet for. Det er verdt å lese programheftet neste gang du hører et militærkorps.
Musikerne
Militærmusikerne har alltid vært en egen yrkesgruppe: soldater og kunstnere på samme tid. Mange begynte som unge elever i korpsene og fikk både utdanning og arbeid der. Det gjorde militærmusikken til en viktig vei inn i musikkyrket for ungdom fra hele landet.
Musikk ved sorg og minne
Militærmusikk handler også om alvor. Ved begravelser, minnemarkeringer og på krigskirkegårder er det ofte en enslig trompet eller et lite korps som bærer seremonien. Ved Menenporten i Ypres spilles Last Post hver kveld, noe jeg skriver om i artikkelen om reiser til Belgia og Nord-Frankrike.
Hvor du kan høre tradisjonen
- Konserter med Forsvarets korps er ofte gratis og annonseres på Forsvarets egne sider.
- Vaktparaden ved Slottet i Oslo gir et inntrykk av drill og musikk i samspill.
- Museene har instrumenter og noter i magasinene. Spør gjerne, mange viser fram mer enn det som står i montrene.
Vil du lese mer om Forsvarets historie mer generelt, finner du lesetips i ti bøker om norsk militærhistorie.